Trøffeltang/Grisetangdokke

Trøffeltang/Grisetangdokke

(Vertebrata lanosa)

KJENNETEGN

  • Vokser som en parasitt og kun på selve grisetangen, aldri på andre arter. Sees som «hårete» klaser på 3-7 cm. Den skiller seg fra andre tangdokker ved at den blir nesten tørr straks man rister litt på den og man aner trøffelsmaken selv med sjøvann på. Dette er en rødalge art som egner seg godt tørket som krydder og har en karakteristisk trøffelsmak. (Betegnes som havets trøffel) 

HVOR OG NÅR

  • Vokser kun på grisetang og kan finnes langs hele norskekysten, men større forekomster i vest og nordover. Vekstperiode er sommer og beste sanke periode er høst (september), men kan sankes hele året. Det finnes mange ulike tangdokker som lett kan forveksles, men denne smaker trøffel allerede våt og vokser kun på grisetang. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.  

BRUKSOMRÅDER

  • Dette er en rødalge som benyttes tørket og fargen kan være nesten sort. Tørk den godt f.eks. i ovn eller tørker ved maks 60 grader. Skal enkelt kunne knuses f.eks. over en hvit duk for deretter å ta finrensingen som er selve pirkearbeidet. Oppbevares så i rengjorte og tette glass. Det som ikke enkelt knuses er enten ikke tørt eller deler du skal fjerne. Egner seg godt til alle typer fiskeretter, på ulike pureer, mos samt i sauser med ellers lite smak og som dryss på poteter, ris og gir en god trøffelsmak. Tørk og knus klasene, men fjern alle deler av stilken fra grisetangen og hver svært nøye med finrensingen. 

NÆRINGSTOFFER

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje) Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 

MATOPPSKRIFTER MED GRISETANGDOKKE

Krusflik

Krusflik

(Chondrus crispus)

KJENNETEGN

  • Kalles også Irish moss og Charrageen moss. Dette er en rødalge som kjennetegnes med kort stilk og forgreninger av krusete flate blader / grener. Rødlig til svak grønnfarget. Størrelse fra 2 cm til ca. 15 cm. Vokser fra toppen og nye skudd brukes. Vokser ofte på sten bunn. Tuppene kan bli hvite ved sterkt sollys eller i frost. Noe av algen bør stå igjen for videre vekst. Finnes langs hele kysten i fjæresonen på grunt vann

HVOR OG NÅR

  • En rødalge art som finnes langs hele norskekysten.  Vekstperiode er sen vår og beste sanke periode er sommer, men kan sankes hele året. Kan forveksles med arten vorteflik som stort sett har de samme egenskapene som krusflik. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Feste samt noe av algen bør stå igjen for å sikre ny vekst.  Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

BRUKSOMRÅDER

  • Krusflik benyttes mye i matlaging og særlig i supper og sauser eller retter hvor det ønskes en noe mer kremet konsistens på basen så kokes kraft av krusflik. Det må brukes en god mengde krusflik for å oppnå kremet konsistens på vannet du skal benytte til f.eks. suppe eller saus. Fin å koke i vannet før du skal bruke det i risotto. Dette er en rødalge som benyttes best fersk, men også tørket.. Krusflik kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig, skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang, kan forringes raskere.

NÆRINGSSTOFFER

  • Krusflik inneholder vitamin A. Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no

Tarmgrønske

Tarmgrønske

(Enteromorpha)

KJENNETEGN

  • Kalles også Havfruens hår. Vokser oftest i pytter på svaberg, men vokser og direkte på andre arter øverst i fjæra. Trives best i mer næringsrikt vann og høyde varierer fra 10- 40 cm. Selve algen er tynne rør. (kan forveksles med andre mer moselignende arter). Dette er en grønnalge i slekt med Havsalat. 

HVOR OG NÅR

  • En grønnalge art som finnes langs hele norskekysten og store deler av verden. Vekstperiode er vår/sommer og beste sanke periode er sommer, men kan sankes hele året. Ved sanking i pytter på svaberg bør den sankes forsiktig i et finmasket nett for å unngå at finkornet sand fra pytten kommer inn i rørene. Skyll hele sankenettet godt i sjøvann og tørk den på f.eks. myggnetting eller i tørker. Sankes i pytter nærmest sjøen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp. 

BRUKSOMRÅDER

  • Dette er en grønnalge som benyttes tørket / knust og fargen er sterk lysegrønn. Fargen bevares best ved oppbevaring mørkt. Egner seg veldig godt som krydder og blandes ofte med f.eks. nyperoseblader (se Furikake krydder). Tarmgrønske smaker og lukter mye. Dersom den lukter dårlig etter tørking skal den ikke brukes. Som krydder egner tarmgrønske seg godt til fiskeretter og passer godt på ulike purè er, i mos og i tangsmør. Gir fin smak og lukt. Brukes og som dryss på poteter og ris / pasta. 

NÆRINGSTOFFER:

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 

Havsalat

Havsalat

(Ulva lactusa)

KJENNETEGN

  • Ligner vanlig grønn salat og har sterk grønn farge. Bladene vokser fra ganske små og opptil 20 cm store i fjæresonen. Havsalaten er en grønnalge i slekt med tarmgrønske. 

HVOR OG NÅR

  • En grønnalge art som finnes langs hele norskekysten. Noe mindre forekomster i lange fjordarmer. Vekstperiode er vår/sommer og beste sanke periode er sommer, men kan sankes hele året. Det er ingen andre arter som ligner. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

BRUKSOMRÅDER

  • Dette er en grønnalge som benyttes best fersk. Direkte nedfrysing i en boks egner seg godt med mat papir mellom salatbladene. Kan tørkes og knuses, men mister da ofte den fine lysegrønne fargen. Egner seg veldig godt direkte i alle typer salater og gir en fin sjøsmak. Kan spises rå / fersk og brukes som pynt og tilbehør direkte på matfatet. Kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang kan forringes raskere. 

NÆRINGSTOFFER:

  • Havsalat inneholder jern og proteiner. Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje)Næringsverdiene avhenger av høstetid og vannkvalitet / geografi. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no  

MATOPPSKRIFTER MED HAVSALAT

Sukkertare

Sukkertare

(Saccharina latissima)

KJENNETEGN

  • Kalles også Kombu royale og Sugar Kelp.
    Kjennetegnes med kort stilk og videre blad uten midtribbe. Lengde opp til 3 meter og mer. Selve bladet ligner krokodilleskinn og er noe tykkere på midten en langs kantene. Vokser nedenfra i overgang stilk til blad. Fjorårets blad i tuppen er ofte frynsete og slitt med mye tilvekster på og denne delen klippes vekk. Finnes langs hele kysten i skjermet farvann

HVOR OG NÅR

  • En brunalge art som finnes langs hele norskekysten. Vekstperiode er tidlig vår og beste sanke periode er vår / forsommer, men kan sankes hele året. Ingen andre arter ligner Sukkertare. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Feste samt nedre del av blad bør stå igjen for å sikre ny vekst.  Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

BRUKSOMRÅDER

  • Dette er en næringsrik brunalge som kan benyttes både fersk eller tørket. Ved tørking kan den få et hvitt belegg som er sukker som smaker godt og skal være med i maten. Stilken og første del av bladet brukes ikke og bør stå for videre vekst. Sukkertare kan benyttes fersk (blanchert) som innpakking av fiskestykker eller annet på grill eller i ovn. Kan og tørkes og knuses for å lage tangkrydder. Kan spises rå / fersk (blanchert blir den lysegrønn) og egner seg også som fint tilbehør og dekor direkte på matfatet. Sukkertare benyttes også for å koke kraft som basis for andre retter. Sukkertare kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig, skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang kan forringes raskere. Sukkertare er en av artene med høyt jod innhold.

NÆRINGSSTOFFER

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 

Sagtang

Sagtang

(Fucus serratus)

KJENNETEGN

  • Har tydelig midtribbe, bladkanten er som sagtenner, er olivengrønn og har ikke luftblærer, men kan i formeringsperioden ha oppsvulmede partier på tuppene som inneholder slim. Det er de nye skuddene ytterst og ca. 3-5 cm ned på bladet som benyttes i matlaging. Tang vokser som en blomst hvor det nyeste er ytterst. Sagtang er en brun makroalge. Felles for brune makroalger er at de ikke er så rike på smak, men inneholder Umami som er en smaksforsterker for andre ingredienser i matretten.    

HVOR OG NÅR

  • Vokser øverst i fjæra langs hele norskekysten. Vekstperiode er våren som også er beste høste periode, men friske tupper kan plukkes hele året. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp. 

BRUKSOMRÅDER

  • Egner seg veldig godt til supper, gryteretter, salater og i sylting. Bruk tuppene / skuddene og noe ned på bladene. (fjern evt. rue blader og overflate som ligner hvitt skum. Det er glatte fine mørkegrønne blad som brukes og ikke brune). Ulike brunalger kan blandes om hverandre i matlaging. Kan brukes både fersk og tørket eller fryst. Tørket tang kan legges i bløt i vann i ca. 10 minutter og får da konsistens som fersk igjen. Som dryss og krydder er den fin tørket som f.eks. erstatning for salt og vil være en smaksforsterker for andre ingredienser. Tang egner seg i ulike supper, gryteretter, rå eller forvellet i salater og kan tilsettes i nærmest alle matretter.

NÆRINGSTOFFER

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no