Kunnskap om bruk av tang og tare

Sagtang

(Fucus serratus)

KJENNETEGN

  • Har tydelig midtribbe, bladkanten er som sagtenner, er olivengrønn og har ikke luftblærer, men kan i formeringsperioden ha oppsvulmede partier på tuppene som inneholder slim. Det er de nye skuddene ytterst og ca. 3-5 cm ned på bladet som benyttes i matlaging. Tang vokser som en blomst hvor det nyeste er ytterst. Sagtang er en brun makroalge. Felles for brune makroalger er at de ikke er så rike på smak, men inneholder Umami som er en smaksforsterker for andre ingredienser i matretten.    

HVOR OG NÅR

  • Vokser øverst i fjæra langs hele norskekysten. Vekstperiode er våren som også er beste høste periode, men friske tupper kan plukkes hele året. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp. 

BRUKSOMRÅDER

  • Egner seg veldig godt til supper, gryteretter, salater og i sylting. Bruk tuppene / skuddene og noe ned på bladene. (fjern evt. rue blader og overflate som ligner hvitt skum. Det er glatte fine mørkegrønne blad som brukes og ikke brune). Ulike brunalger kan blandes om hverandre i matlaging. Kan brukes både fersk og tørket eller fryst. Tørket tang kan legges i bløt i vann i ca. 10 minutter og får da konsistens som fersk igjen. Som dryss og krydder er den fin tørket som f.eks. erstatning for salt og vil være en smaksforsterker for andre ingredienser. Tang egner seg i ulike supper, gryteretter, rå eller forvellet i salater og kan tilsettes i nærmest alle matretter.

NÆRINGSTOFFER

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 
    Kilder: Havforskningsinstitutte

MATOPPSKRIFTER MED SAGTANG