Grisetang

Grisetang

(Ascophyllum nodosum)

KJENNETEGN

  • Får sin første luftblære når den er 3 år gammel og videre en ny blære hvert år. Luftblærene sitter enkeltvis midt gjennom stilken og den har ikke midtribbe. Algen er fra 30 cm til 2 m. Den er lys / gulbrun til olivengrønn i fargen. På vår / forsommer sees sidestilte strukturer som er formeringsorganer (reseptakler). Dette er tang og vokser dermed fra toppen. Det er nye skudd som brukes i matlaging. Grisetang er en brun makroalge. Felles for brune makroalger er at de ikke er så rike på smak, men inneholder Umami som er en smaksforsterker for andre ingredienser i matretten.    

HVOR OG NÅR

  • Vokser øverst i fjæra langs hele norskekysten. Vekstperiode er våren som også er beste høste periode, men friske tupper og sidestrukturer kan plukkes hele året. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp. 

BRUKSOMRÅDER

  • Du kan lage havkapers av grisetang reseptakler uten stilken. Grisetang egner seg også godt i supper og sylting sammen med rød pepper og hele gule sennepsfrø. Grisetang er noe mer kraftigere i konsistensen og krever derfor noe mer tid i kjelen for å redusere tyggemotstand. Bruk tuppene / skuddene og noe ned på bladene. (fjern evt. tilvekster og bruk friske rene deler). Skylles / vaskes i sjøvann og ikke ferskvann. Ulike brunalger kan blandes om hverandre i matlaging, men tilsettes slik at de får ulik koketid avhengig av ønsket konsistens. Kan brukes både fersk og tørket eller fryst. Tørket vil stilken ofte bli for hard til å videre knuses i kjøkkenmaskin. Tørket tang kan legges i bløt i vann i ca. 10 minutter og får da konsistens som fersk igjen. Som dryss og krydder er den fin tørket som f.eks. erstatning for salt og vil være en smaksforsterker for andre ingredienser. Tang egner seg i ulike supper, gryteretter, rå eller forvellet i salater og kan tilsettes i nærmest alle matretter.

NÆRINGSTOFFER

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 

MATOPPSKRIFTER MED BLÆRETANG

Fingertare

Fingertare

(Laminaria digitata)

KJENNETEGN

  • Kalles også Kombu og Oar weed. Kjennetegnes med stilk og opp til 2,5 meter lange flate glatte blader som deler seg opp som fingre. Vokser nedenfra i overgang stilk til blad. Finnes langs hele kysten i grensen mellom fjæresonen og sjøsonen.

HVOR OG NÅR

  • En brunalge art som finnes langs hele norskekysten. Vekstperiode er tidlig vår og beste sanke periode er vår / forsommer, men kan sankes hele året. Stortare er en art som ligner, men den er adskillig større og har et blad etter stilken samt endel lengre og tykkere blader. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

BRUKSOMRÅDER

  • Dette er en næringsrik brunalge som kan benyttes både fersk eller tørket. Stilken og første del av bladet brukes ikke og bør stå for videre vekst. Fingertare kan f.eks. tørkes og knuses for å lage tangkrydder. Kan spises rå / fersk (blanchert) og egner seg også som fint tilbehør og dekor direkte på matfatet. God som chips når bladene klippes i passe store biter og freses raskt i godt varmet olje og tilsettes pepper eller annet krydder. Fingertare benyttes også for å koke av kraft som basis for andre retter. Fingertare kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig, skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang kan forringes raskere.

NÆRINGSSTOFFER

  • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no

MATOPPSKRIFTER MED BLÆRETANG