Tang og tare kan beskrives som en beredskapsressurs fra havet, både på individnivå og som en del av Norges nasjonale matberedskap.
Det er viktig å skille mellom to perspektiver: Privat beredskap og Nasjonal beredskap
Privat beredskap:
Den enkelte kan lære å sanke, bearbeide og lagre spiselige tang- og tarearter som en ekstra matressurs i eget beredskapslager. Langs norskekysten finnes det flere spiselige arter av tang og tare. For den som lærer seg å kjenne artene, kan egen sanking være en måte å skaffe seg tilgang til lokale matressurser på.
Tang og tare kan bearbeides og konserveres på ulike måter. Tørking er særlig interessant fordi det gir produkter med lav vekt, lite lagringsbehov og lang holdbarhet når de oppbevares riktig. Tørket tang og tare kan lagres som ingrediens og brukes i supper, gryter, brød, knekkebrød og andre matretter.
Ved å lære seg hvilke arter som kan brukes, hvor de bør sankes, og hvordan de skal behandles og oppbevares, kan flere bygge opp sin egen kunnskap og et lite lager av marine matressurser.
Nasjonal beredskap:
Dyrking og produksjon av tang og tare kan utvikles til en ressurs som Norge kan høste, foredle og distribuere dersom ordinære forsyningslinjer blir forstyrret.
Det interessante er at disse to perspektivene utfyller hverandre. Kunnskap om sanking og konservering gir enkeltmennesker større selvstendighet, mens organisert dyrking kan bidra til å bygge opp en produksjonskapasitet som kan ha betydning for hele samfunnet.
Norge har en lang kystlinje og gode naturgitte forutsetninger for dyrking av tang og tare. Gjennom kommersiell dyrking kan vi utvikle en ny norsk råvareproduksjon som kan bli viktig i et langsiktig beredskapsperspektiv.
Dyrket tang og tare kan høstes, tørkes, foredles og lagres i store mengder. Det kan utvikles produkter som er enkle å transportere, har lang holdbarhet og kan inngå som ingredienser i ulike matvarer.
En etablert norsk produksjon vil også kunne gi oss større kontroll over tilgang på råvarer og foredlingskapasitet dersom internasjonale forsyningslinjer blir rammet av kriser.
For å lykkes må vi utvikle hele verdikjeden: fra dyrking og høsting til foredling, produktutvikling, lagring og distribusjon.
Artskunnskap: Ikke alle arter egner seg til mat. Mattilsynet advarer blant annet mot enkelte arter og høyt innhold av jod og uorganisk arsen.
Trygg sanking: Høst fra rene sjøområder, og bruk kjente arter. Ting med tang og Mattilsynet gir konkrete råd om egen sanking.
Fra hav til beredskapslager
Tang og tare er ikke ment å erstatte de tradisjonelle matvarene i et beredskapslager, men kan være et verdifullt supplement.
De kan bidra med smak, mineraler, fiber og andre næringsstoffer, avhengig av art og produkt. Som tørket råvare kan de også være en praktisk ingrediens som tar liten plass og kan brukes i mange typer matlaging.
Skal tang og tare få en tydeligere plass i beredskapsarbeidet, må vi satse på kunnskap, trygg matproduksjon og utvikling av produkter med dokumentert næringsinnhold og holdbarhet.
Kunnskap er også beredskap
Beredskap handler ikke bare om hva vi har lagret, men også om kunnskapen vi har til å bruke tilgjengelige ressurser.
Ting med Tang ønsker å bidra til at flere blir kjent med tang og tare som matressurs. Gjennom opplæring i artskunnskap, sanking, tilberedning og konservering kan vi gjøre flere i stand til å utnytte havets ressurser.
Dette innlegget er delvis KI generert
Pressemelding fra Ting med Tang
Derfor kan dette være redningen i en krisesituasjon
Tang og tare er en lite utnyttet ressurs i Norge. Med økt kunnskap kan befolkningen ta i bruk denne næringsrike råvaren som et supplement til både daglig kosthold og beredskapslagre. Det mener «tang-ekspertene» Anne-Lise og Bjørn Viken, som står bak firmaet «Ting med Tang» ytterst i Oslofjorden.
-Beredskap handler ikke bare om lagring av hermetikk og tørrvarer, men også om å utnytte naturens ressurser, sier Anne Lise Viken i Engelsviken i Østfold.
Sammen med ektemannen Bjørn har hun siden 2016 undervist i høsting og bruk av tang og tare.
– I en tid der samfunnets sårbarhet blir stadig mer tydelig, ønsker vi å vise hvordan tang og tare kan spille en rolle i norsk beredskap. Råvaren er tilgjengelig langs hele kysten, har god holdbarhet ved riktig behandling og kan gi viktig næringstilskudd i krisesituasjoner, forteller Bjørn Viken.
Hvordan bruke tang og tare i egenberedskap?
Gjennom kurs og foredrag lærer de bort hvordan man kan identifisere, sanke, tørke og bruke tang og tare i matlaging. Og i en tid med fokus på private beredskapslagre ønsker de å dele noen grunnleggende prinsipper for sanking av råvarer som er ukjente for mange:
- Sanke fra områder med god gjennomstrømming og ikke nær utslipp.
- Kun sanke tang og tare som sitter fast, ikke det som ligger på stranda.
- Bruk årets friske skudd.
- Bruke saks eller kniv for å kutte skuddene skånsomt.
- Noen tarearter inneholder mye jod. Jod nivået kan senkes ved å blansjere taren i 40 grader varmt sjøvann.
- Tang og tare brukes som tilsetning i mat, ikke som hovedingrediens.
Faglig støtte for økt bruk av tang og tare
Havforskningsinstituttet bekrefter at tang og tare har potensiale som matressurs, og ønsker fokus på mer kunnskap for å øke bruken.
Mens Pål Karlsen, daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, påpeker at interessen for tang og tare øker, og at stadig flere ønsker kurs og veiledning.
Kurs og opplæring -Vi i «Ting med Tang» tilbyr kurs over hele Norge og skreddersyr opplegg for privatpersoner, næringsliv, skoler og offentlige aktører. Vi ønsker å kombinere teori og praksis, hvor deltakerne får lære om hvor og hvordan de sanker, hvordan råvarene skal behandles og til slutt hvordan man bruker tang og tare i matlaging, forteller Bjørn Viken.
For flere råd om bruk av tang og tare, se gjerne www.tingmedtang.no.
For mer informasjon
Anne-Lisen Viken
Epost: anne-lise@tingmedtang.no
Tlf: 92428245
Bjørn Viken
Epost: bjorn@tingmedtang.no
Tlf: 92823919
