Kunnskap og bruk av tang og tare

Tang og tare i dyrefôr

Tang og tare som dyrefôr – norsk historie, forskning og produkter

Tang og tare har en lang historie som ressurs langs norskekysten. De har vært brukt både som mat, gjødsel og i ulike former for dyrehold. I dag er interessen økende for å bruke marine alger som fôrråvare, både til husdyr, kjæledyr og fiskeoppdrett.

For å få et godt bilde av dette er det nyttig å skille mellom fire områder:

Historisk bruk i Norge: Hvordan kystbefolkningen har brukt tang og tare til husdyr, og hva vi vet om omfanget.

Forskning og moderne husdyrfôr: Hva forsøk viser om næringsstoffer, dyrehelse, fôrutnyttelse og metan fra drøvtyggere.

Produkter til kjæledyr: Tang- og tarebaserte produkter til hunder, katter og andre kjæledyr, både i Norge og internasjonalt.

Fiskeoppdrettsnæringen i Norge: Tang og tare brukes som en funksjonell og helsefremmende ingrediens i fiskefôr

Et viktig skille er at «tang og tare» omfatter mange forskjellige arter. De har ulikt innhold av protein, mineraler, fiber, jod og andre bioaktive stoffer. Resultater fra én art kan derfor ikke uten videre overføres til en annen.

1. Historisk bruk av tang og tare som dyrefôr i Norge

Det finnes dokumentasjon på at tang og tare tradisjonelt ble samlet langs norskekysten og brukt som fôr til husdyr. Bruken var særlig knyttet til kystgårder, der folk utnyttet lokale ressurser når tilgangen på annet fôr var begrenset.

Hva ble brukt, og hvordan?

Tang og tare ble samlet i fjæra, blant annet etter at storm hadde løsnet alger.

Ferske alger kunne gis direkte til dyrene.

Tang og tare ble også kokt sammen med fisk og fiskeavfall.

Arter som grisetang, butare og sukkertare har vært brukt direkte som fôr eller råstoff til fôrmel.

Navn som sauetang, grisetang og kutare viser også hvordan algene var knyttet til husdyrhold og lokal tradisjon. Slike navn er interessante kulturhistoriske spor.

Fra gårdsfôr til industrielt tangmel

Tradisjonelt fôr

Tang ble brukt som en lokal tilleggsressurs, blant annet for å utnytte mineralene og vitaminene. Bruken hadde størst verdi der annet fôr var knapt.

Tangmel som fôrtilskudd

Tangmel ble brukt i norsk husdyrfôring helt fram til 1980-tallet. Det var først og fremst et mineral- og vitamintilskudd, ikke en viktig kilde til energi eller protein.

Fra 1980-tallet ble tradisjonell bruk mindre aktuell da fôrindustrien i større grad tok i bruk standardiserte mineral- og vitaminblandinger. Dermed forsvant ikke nødvendigvis interessen for tang som råstoff, men den direkte bruken i husdyrfôring ble mindre.

Historisk dokumentasjon

Store norske leksikon og Havforskningsinstituttet er gode utgangspunkt. For å dokumentere omfanget historisk – for eksempel hvilke gårder eller regioner som brukte tang, og hvor store mengder de benyttet – vil lokalhistoriske årbøker, bygdebøker, landbruksarkiver og eldre forsøksrapporter være viktige tilleggskilder.

2. Norsk forskning om tang og tare i husdyrfôr

Det finnes norsk forskning på sau, storfe og utvikling av nye fôringredienser. Resultatene er lovende på enkelte områder.

Sau

Forsøk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har vist at sau kan spise sukkertare som en del av fôret. Forsøkene fant ingen negativ effekt på tilveksten, og kjøttet hadde interessante kvaliteter, blant annet mørhet og lagringsstabilitet. Kjøttet hadde også høyere innhold av jod og selen i de rapporterte forsøkene.

Storfe

Forsøk med okser har undersøkt bruk av sukkertare høstet ved Frøya. Taren ble forbehandlet, hakket og fryst før den ble blandet inn i fôrrasjonen. Resultatene viste tendenser til mørere kjøtt og økt jodinnhold.

Nye fôringredienser

Norske forskningsmiljøer undersøker hvordan tangrester fra industriell bearbeiding kan brukes til å lage proteinrike ingredienser ved hjelp av mikroorganismer. GRASP-prosjektet, med NORCE, NIBIO, IFF og Felleskjøpet Fôrutvikling som partnere, har prosjektperiode 2025–2026.

En viktig begrensning: jod og andre uønskede stoffer

Tang og tare kan ha svært høyt og variabelt jodinnhold. De kan også inneholde arsen, kadmium og andre uønskede stoffer. Innholdet påvirkes blant annet av art, årstid, voksested og prosessering. Derfor kan ikke tangpulver doseres ukritisk som et vanlig mineraltilskudd.

Det er også forskjell på å bruke tang som et lite tilskudd og å bruke den som en stor del av fôrrasjonen. For sistnevnte må både næringsverdi, fordøyelighet, dyrehelse og eventuelle rester i animalske produkter vurderes.

3. Norske produkter til husdyr og kjæledyr

Det finnes norske tangbaserte fôrprodukter, og det er særlig interessant at én norsk produsent har produkter som er rettet mot både husdyr og kjæledyr.

Algea – AlgeaFeed 1.4

Algea produserer tangmel av grisetang (Ascophyllum nodosum). Produktet AlgeaFeed 1.4 er oppgitt som egnet til storfe, fjørfe, sau, gris og kjæledyr.

Dette er et industrielt fôrråstoff, ikke nødvendigvis et ferdig detaljhandelsprodukt til dyreeiere.

Seaweed Solutions – tare som fôrråstoff

Seaweed Solutions har levert dyrket tare til norske forskningsforsøk på sau og storfe. Taren ble blant annet høstet ved Frøya og brukt i fôringsforsøk.

Dette dokumenterer en norsk leverandør i utviklingen av nye fôrløsninger, men er ikke i seg selv dokumentasjon på et ferdig, ordinært salgsprodukt til husdyr.

Tangpulver til hund

Et konkret eksempel på et produkt som selges i Norge, er AniForte tangpulver, basert på tørket grisetang. Den norske nettbutikken Hundepappa oppgir produktet som et tilskudd for hunder, blant annet med sikte på å støtte tannhelsen.

Dette er et importert produkt, ikke dokumentasjon på norsk produksjon.

Det er altså nyttig å skille mellom norskprodusert tangmel til fôrindustrien, tare som brukes i forskningsprosjekter, og ferdige kjæledyrprodukter som selges i Norge. Det er tre forskjellige markeder med ulike krav til bearbeiding, dokumentasjon og distribusjon.

Tang og tare som dyrefôr til kjæledyr i andre land00

Internasjonalt er det særlig tre bruksområder som er interessante.

Hund og katt – tannhelse

Grisetang (Ascophyllum nodosum) brukes i pulver, tyggeprodukter og enkelte fôrprodukter for å begrense oppbygging av plakk og tannstein.

En fagfellevurdert oversiktsartikkel fra 2023 gjennomgikk forskning på hund og katt og konkluderte med at det finnes klinisk støtte for en forebyggende effekt, særlig ved bruk av tangpulver.

Hund og katt – ingrediens i fôr

Makroalger og algeingredienser brukes eller undersøkes som kilder til mineraler, fiber og bioaktive forbindelser i kjæledyrfôr.

Men forskningen gir ikke grunnlag for å si at alle slike tilsetninger forbedrer fordøyelsen eller tarmfloraen. I et kontrollert forsøk med voksne hunder ga flere hele algearter ingen signifikant effekt på de undersøkte målene for tarmflora, immunmarkører eller fordøyelighet. 

Hundesnacks og funksjonelle tilskudd

I internasjonale markeder finnes tangbaserte pulver, godbiter og andre tilskudd med påstander om støtte til tannhelse eller som kilde til næringsstoffer. Produktene varierer i art, konsentrasjon og dokumentasjon.

Andre kjæledyr

Det er særlig hund og katt som har et tydelig marked for ferdige tangbaserte tilskudd til tannhelse. 

Er dette interessant for Norge framover?

Det mest interessante er kanskje kombinasjonen av norsk råstoff og internasjonale produktmarkeder. Norge har lang erfaring med industriell utnyttelse av grisetang, mens markedet for spesialiserte kjæledyrprodukter åpner for andre produktformer enn tradisjonelt tangmel.

De viktigste kildene hvis du vil fordype deg

Her er et utvalg av norske forsknings- og fagkilder:

NMBU – forskning på tare i fôr til sau og storfe:  https://www.nmbu.no/

https://forskning.no/havet-husdyr-mat/tare-gjor-sauekjottet-sunnere-og-bedre/2123846

https://www.nortura.no/nyhetsartikler/det-beste-av-to-norske-verdener

https://www.nmbu.no/slik-kan-algedyrking-bli-en-ny-norsk-suksess

Praktiske forsøk, norske råvarer og mulige virkninger på kjøttkvalitet.

SINTEF/NIBIO – jod og fôrsikkerhet https://www.sintef.no/

Næringsinnhold, artsforskjeller og begrensninger ved bruk av makroalger.

Store norske leksikon – tangmel https://snl.no/

Kort og nyttig bakgrunn om tradisjonell bruk og utviklingen i norsk husdyrfôring.

Fagfellevurdert forskning – tannhelse hos hund og katt

Oppsummerer dokumentasjonen for tangbaserte produkter til kjæledyr.

Algea – norsk industrielt tangmel https://algea.com/

Et konkret norsk produkt for flere dyregrupper, inkludert kjæledyr.

Det finnes både en godt dokumentert norsk historie og et reelt forskningsgrunnlag for bruk av tang og tare som dyrefôr. Til kjæledyr er tannhelse et av de mest konkrete internasjonale bruksområdene med publisert klinisk forskning. Til norske husdyr er mineraltilskudd en historisk anvendelse, mens nye fôrråvarer og bedre utnyttelse av tarebiomasse representerer videre utviklingsmuligheter.

En viktig kunnskapsmessig begrensning er at det fortsatt er vanskelig å tallfeste hvor store mengder tang og tare som brukes i norsk husdyrfôr i dag, og hvor stor den samlede omsetningen av tangbaserte kjæledyrprodukter er.

4. Fiskefôr ingrediens

Fiskeoppdrettsnæringen i Norge bruker tang og tare som en funksjonell og helsefremmende ingrediens i fiskefôr, selv om det meste fortsatt er på forsknings- og utviklingsstadiet heller enn i fullskala kommersiell storskala.

https://www.nibio.no/nyheter/tang-og-tare-til-fiskefor
https://www.forskning.no/alternativ-energi-baerekraft-havet/slik-kan-tang-og-tare-bli-en-lonnsom-og-baerekraftig-havnaering/1770729

Slik brukes det i praksis:

  • Styrking av immunforsvaret: Selv små mengder tang og tare (som grisetang, sukkertare og butare) stimulerer fiskens immunforsvar.
  • Raskere helbredelse: Ingrediensene øker fiskens slimproduksjon, noe som hjelper laksen å komme seg raskere etter avlusing og reduserer faren for sår, infeksjoner og dødelighet.
  • Bedre tarmhelse: Taren tilfører næringsstoffer som kan lindre betennelser i tarmen og gjøre fisken mer robust mot sykdom.
  • Erstatning for importerte råvarer: Forskere ser på makroalger (tang og tare) som en fremtidig delvis erstatning for soya (som i dag importeres fra Brasil) og fiskemel i fôr.
    https://www.globe.uio.no/english/research/groups/soilfood-sustainable-food-systems/matlaere/siri-karlsen-bellika/tang-og-tare.html

Dette innlegget er delvis KI generert