Dette er hva Nythagen.no sier om sin plantenæring av tang
– Gir jorden og plantene viktig næring som varer lenge
– Holder på jordfuktighet og forhindrer ugress
– Bidrar til dypere og sterkere røtter
– Styrker plantenes naturlige forsvar
– Positiv effekt på blomstring
– Stabiliserer PH i jorden
– Aktiverer livet i jorden
Det finnes både historiske kilder, faglitteratur og nyere forskning som dokumenterer bruk av tang og tare som jordforbedring og gjødsel i Norge. Det finnes også norske aktører som arbeider med produkter basert på marine råvarer.
For å forstå omfanget er det nyttig å skille mellom tre ting:
Historisk bruk: Tang og tare som gjødsel på åker og eng, særlig langs kysten.
Dokumentert agronomisk effekt: Hvilke næringsstoffer tang og tare tilfører jorda, hvordan det påvirker jordstruktur og plantevekst, og hvilke mengder som brukes.
Dagens marked: Norske produsenter, kommersielle produkter og hvor utbredt bruken faktisk er.
Historisk bruk i Norge: Tang som «havets gjødsel»
Det finnes god dokumentasjon på at tang og tare var en viktig ressurs i det tradisjonelle kystjordbruket.
En historisk gjennomgang fra Stråholmen i Telemark beskriver hvordan tang ble brukt på åker og eng før kunstgjødsel ble vanlig. Tangvoller fikk ligge og brytes ned, og bøndene erfarte at jorda ble mørk, fin og lettere å dyrke. Tangen ble brukt både for å bedre jordstrukturen og for å øke avlingene.
Viktige historiske funn:
Før kunstgjødselen ble vanlig omkring 1915, hadde tang stor betydning for kystbøndene.
Tang ble samlet inn fra strender, særlig etter høst- og vinterstormer.
Den ble lagt direkte på åkeren eller enga, og kunne også inngå i jord som hadde fått kompostere over tid.
Bruken avtok gradvis fram mot andre verdenskrig, da kunstgjødsel og andre driftsformer overtok mye av funksjonen.
Norsk forskning: Hva tilfører tang og tare jorda?
Det finnes både eldre norske gjødslingsforsøk og nyere forskning som undersøker næringsstoffer, jordkarbon og mulige miljøutfordringer.
En sentral eldre kilde er rapporten Tang som gjødsel, utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i 2004. Den sammenstiller forsøk utført i perioden 1998–2001 med tang som gjødsel i økologisk landbruk.
En nyere og særlig relevant kilde er EU-prosjektet SeaSoil, med deltakelse fra blant andre NMBU, NORSØK og Nofima. Prosjektet undersøkte tang og tare til jordforbedring, gjødsling og karbonlagring, samt risiko knyttet til uønskede stoffer.
Hvor mye næring er det snakk om?
Det finnes ikke ett representativt norsk tall som dekker alle arter og produkter. For praktisk bruk bør man skille mellom fersk tang, tørket tang, tangmel, kompostert materiale og flytende ekstrakter. Vanninnholdet alene gjør at ett kilo fersk tang og ett kilo tørket tang gir svært forskjellig mengde tørrstoff.
For å vurdere næringsverdien bør man helst ha en laboratorieanalyse som oppgir:
tørrstoffprosent
nitrogen, fosfor og kalium (N–P–K)
magnesium, kalsium og svovel
organisk karbon
elektrisk ledningsevne eller saltinnhold
kadmium og arsen, og ved behov jod og andre relevante stoffer.
Det siste punktet er viktig. Tang kan inneholde nyttige mineraler, men også stoffer som må kontrolleres før den brukes i større mengder på jordbruksarealer.
Hvor mye tang og tare kan brukes?
Det mest interessante norske forskningsarbeidet er nå ikke bare om tang virker som gjødsel, men også hvor mye som kan brukes uten å skape problemer for jord, planter og miljø.
I SeaSoil-forsøkene ble det blant annet undersøkt hvor mye karbon fra tang som var igjen i jorda etter halvannet år. I jord med mye leire var nær halvparten av karbonet bevart, mens andelen i jord med lite leire var 24 prosent. Dette var kontrollerte potteforsøk, og resultatene kan ikke uten videre overføres direkte til norske åkre.
Et konkret tall for bruksmengde
Forskningsomtalen fra NORSØK oppgir en grense på 200 kg tørt tangmateriale per dekar per år i den sammenhengen som omtales. Dette tilsvarer 2 tonn tørrstoff per hektar.
Det er viktig å ikke oppfatte dette som en generell anbefaling om å gjødsle med så mye tang. Tillatt mengde avhenger blant annet av innholdet av kadmium og gjeldende regelverk. Den nye norske gjødselvareforskriften, som trådte i kraft trinnvis fra 2025, stiller krav til tungmetaller og andre uønskede stoffer. For gjødselvarer av marint opphav skal det også analyseres for arsen.
Et viktig forskningsfunn: I et forsøk der ti års maksimal tilførsel ble gitt på én gang, økte avlingen, men mineralbalansen i graset ble dårligere, med for mye kalium og for lite kalsium og magnesium. Det ble også funnet en sammenheng mellom mengden arsen tilført med tangen og arseninnholdet i plantene. I et mer moderat forsøk, der tangmengden ble tilpasset kaliumbehovet, fikk man god avlingseffekt.
Dette illustrerer hvorfor tang bør vurderes som en mulig del av gjødslingsplanen, ikke som en ubegrenset erstatning for annen gjødsel.
Norske produsenter og produkter
Det finnes produkter tilgjengelig i Norge. Men det er viktig å skille mellom norske produsenter og utenlandske produsenter som selger gjennom norske forhandlere.
Fast jordforbedringsmiddel
Et produkt basert på tang, markedsført for å tilføre organisk materiale og forbedre jorda. Den norske nettbutikken Nyt hagen oppgir at produktet produseres av tyske Tilco-Alginure GmbH, og at tangen kommer fra Irland og Canada.
Les mer om fordelene, de ulike produktene og bestill på tangro.no
Norske råvarer og norske produsenter
Norge har en etablert tang- og tarenæring, men en stor del av den industrielle stortarehøstingen går til alginatproduksjon, ikke direkte til jordforbedring. Det finnes dessuten norske forsknings- og utviklingsprosjekter som undersøker hvordan restråstoff fra tang- og tareindustrien kan brukes i jordbruket.
Det finnes ikke dokumentasjon til å fastslå at det finnes en stor, etablert norsk produsent av ferdig tangbasert jordforbedring for landbruket som kan levere i betydelige volumer.
De viktigste kildene
Her er fem kilder som til sammen gir et godt grunnlag for å dokumentere både historisk bruk, næringsinnhold, agronomisk effekt og framtidig potensial. Du kan søke opp disse og laste ned forskningsrapporter og omtaler.
1. NORSØK – Tang som gjødsel (2004)
Den mest direkte norske kilden til eldre forsøk med tang som gjødsel.
2. NMBU – SeaSoil-prosjektet
Om bruk av tang og tare i jordbruket, karbonlagring og håndtering av potensielt skadelige stoffer.
https://nofima.no/prosjekt/reduksjon-og-handtering-av-potensielt-toksiske-stoff-i-tang-og-tare
3. NORSØK / forskning.no – Kan tang være god gjødsel? (2025)
En lett tilgjengelig gjennomgang av forsøk, mulige karbongevinster, næringsstoffer og risiko ved høye tilførsler.
https://forskning.no/karbon-landbruk-matproduksjon/kan-tang-vaere-god-gjodsel/2577012
4. Historisk dokumentasjon fra Stråholmen
Et konkret eksempel på hvordan tang inngikk i det tradisjonelle skjærgårdsjordbruket.
https://www.kv.no/derfor-var-tang-og-tare-gull-verdt-for-skjargardsfolket/f/5-63-441510
5. Mattilsynet – regelverk for gjødselvarer
Relevant for å forstå grenseverdier for tungmetaller, krav til analyser og trygg bruk av tangbaserte produkter.
En vurdering
Det er godt faglig grunnlag for å si at tang og tare har vært brukt som jordforbedring i Norge i lang tid, og at nyere forskning viser et reelt potensial for gjødsling, forbedring av jordas organiske innhold og karbonlagring.
Det som fortsatt mangler, er først og fremst en samlet oversikt over hvor mye tang som brukes i norsk jordbruk i dag, hvilke norske virksomheter som leverer råstoff eller ferdige produkter, og hva næringsinnholdet er i de ulike produktene.
Stoff eller egenskap – Betydning for jorda og plantene
Kalium (K) Viktig plantenæringsstoff; bidrar blant annet til vannregulering og plantefunksjoner.
Magnesium (Mg) Nødvendig for klorofyll og fotosyntese.
Kalsium (Ca) Viktig for plantevev og cellefunksjoner.
Fosfor (P) Viktig for energiomsetning og rotutvikling.
Nitrogen (N) Nødvendig for vekst, men tang er ikke nødvendigvis en konsentrert nitrogenkilde.
Organisk karbon Kan bidra til moldinnhold, jordstruktur og karbonlagring.
Organiske polysakkarider Algenes strukturstoffer brytes ned og inngår i jordas organiske materiale.
Natrium og klorid (salter) Kan bli en utfordring ved store mengder og gi uheldig saltbelastning.
Dette innlegget er delvis KI generert