Grønn dressing med tang eller tare

Grønn dressing med tang eller tare

Porsjoner 4
INGREDIENSER
  • 150 g cashewnøtter
  • ½ stk purre kuttet
  • 8 ts lime presset saft
  • 2 ts knust tørket søl eller butare
  • 2 dl vann
FREMGANGSMÅTE
  • Bland de tørre ingrediensene
  • Males i kjøkkenmaskin sammen med lime saft
  • Spe med vann til passe tykkelse til slutt
Tid: Under 20 min
Kategori: Tilbehør
Skriv ut oppskriften
Legg oppskriften i din samling
Om tang og tare i denne retten:

Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene, mer mineraler enn noen annen matvaregruppe og umami gjør retten velsmakende.

Om en bruker søl blir det mindre jod innhold i retten enn om en bruker butare.

Søl

Butare

Om jod i tang og tare

Om tang og tare i mat

Om umami

Kilder: Havforskningsinstituttet

Brokkolisalat med fersk tang

Brokkolisalat med fersk tang

Porsjoner 4
INGREDIENSER
  • 1 stk brokkoli
  • 2 dl majones
  • 1 ss sukker
  • 2 ss eplesidereddik
  • 1 stk rødløk
  • 30 g rosiner
  • 30 g ristede solsikkekjerner
  • 5 ss fersk hakket sagtang eller blæretang

eller

FREMGANGSMÅTE
  • Del brokkolien opp i små buketter, hakk opp stilken
  • Finhakk løk
  • Finhakk tangen
  • Rist solsikkekjernene i tørr stekepanne
  • Bland majones, sukker, eddik og tangen sammen med de andre ingrediensene i en bolle.
Tid: 20-40 min
Kategori: Tilbehør
Skriv ut oppskriften
Legg oppskriften i din samling
Om tang og tare i denne retten:

Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene, mer mineraler enn noen annen matvaregruppe og umami gjør retten velsmakende.

Finhakk tangen før den blandes med de andre ingrediensene.

Sagtang

Blæretang

Om tang og tare i mat 

Om jod i tang og tare 

Om umami

Kilder: Havforskningsinstituttet

Kilde: Oppskrift TMT

Panert fisk med tang eller tare

Panert fisk med tang eller tare

Porsjoner 4
INGREDIENSER
  • 4 store skiver torsk eller sei
  • 2 ss mel
  • 1 ss knust tørket sagtang eller butare
  • ½ egg
  • 4 ss strøkavring
  • 2 ss knust tørket sagtang eller butare
  • smør til steking
FREMGANGSMÅTE
  • Bland mel og tørket tare i skål 1
  • Visp egg i skål 2
  • Bland strøkavring og tørket tare i skål 3
  • Dypp fiskeskivene i skål 1, 2 og 3
  • Stekes gyllen på begge sider i panne
Finn godt tilbehør til panert fisk her:
    Tid: 20-40 min
    Kategori: Hovedrett
    Skriv ut oppskriften
    Legg oppskriften i din samling
    Om tang og tare i denne retten:

    Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene, mer mineraler enn noen annen matvaregruppe og umami gjør retten velsmakende.

    Om en bruker sagtang blir det mindre jod innhold i retten enn om en bruker butare.

    Sagtang

    Butare

    Om jod i tang og tare

    Om tang og tare i mat

    Om umami

    Kilder: Havforskningsinstituttet

    Kilde: Oppskrift TMT

    Vårrull med butare

    Vårrull med butare

    Porsjoner 4 8 stk
    INGREDIENSER
    • 2 porsjoner ris
    • vann som anvist på pakken
    • ½ Rød paprika
    • ½ Gul paprika
    • 4 store champingon
    • ½ bunt vårløk
    • ½ stk lime
    • 8 store biter butare
    • 2 liter vann til forvelling av taren
    • 1 ts hvite sesamfrø
    • olje til steking
    • soya saus som tilbehør
    FREMGANGSMÅTE
    • Kok risen etter anvisningen på pakken.
    • Kutt opp paprika, sopp og vårløk i små biter
    • Fres sopp, paprika og vårløk i litt olje, til de er møre.
    • Ha den ferdigkokte risen sammen med grønnsakene og la den frese med på lav varme et par minutter
    • Ha i saften av limen i blandingen
    • Ha butaren i kokende vann til de blir helt grønne (skjer på under et minutt)
    • Legg stykkene av butare på en fjøl, legg passe mengde risblanding oppå og lag en rull
    • Legg på tallerken eller serveringsfat og dryss over med sesamfrø
    Sever soyasaus ved siden av
      Kategori: Forretter
      Skriv ut oppskriften
      Legg oppskriften i din samling
      Om tang og tare i denne retten:

      Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene, mer mineraler enn noenannen matvaregruppe og umami gjør retten velsmakende.

      Butare egner seg veldig godt til å pakke inn mat, forvellet slik som i denne oppskriften eller fersk som kan legges på grillen.

      Butare er rik på jod så denne retten bør ikke spises for ofte.

      Butare

      Om jod i tang og tare

      Om tang i og tare mat

      Om umami

      Kilder Havforskningsinstituttet

      Kilde: Oppskrift TMT

      Søl

      Søl

      (Palmaria palmata)

      KJENNETEGN

      • Kalles også Dulse. Dette er en rødalge som kjennetegnes med kort stilk og blader som en blomst. Rødlig purpurfargede blader og ingen midtribbe. Størrelse på bladene er fra 5 cm til ca. 20 cm. Det er bladene som benyttes i mat. Vokser ofte på andre alger som på stilken av stortare og f.eks. blåskjell. Vokser fra basis av bladet og hele algen kan brukes, men noe bør stå igjen for videre vekst. Finnes langs hele kysten i fjæresonen, utsatt farvann.

      HVOR OG NÅR

      • En rødalge art som finnes langs hele norskekysten. Hyppigere nordover og mindre på østlandet Vekstperiode er tidlig vår og beste sanke periode er vår / forsommer, men kan sankes hele året. Ingen andre arter ligner Søl. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Feste samt noe av algen bør stå igjen for å sikre ny vekst.  Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.    

      BRUKSOMRÅDER

      • Dette er en næringsrik og ettertraktet rødalge som best benyttes tørket. Ved tørking vil den ofte få et hvitt belegg på bladene som er søtlig på smak og som skal være med i maten. Søl
        kan brukes i mange retter og er rik på smak. Har en litt nøtteaktig smak og brukes ofte i desserter og bakst, men egner også godt i eggeretter eller som erstatning for bacon på pizza. Kan tørkes først og f.eks. fuktes igjen lett rett før den legges på mat. Fin purpur farge som gir retten delikat utseende. Fuktes den med presset lime får du en sterk farge. Kan og tørkes og knuses for å lage tangkrydder. Kan spises / tygges rå eller tørket som snack. Søl kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den
        lukter dårlig, skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang, kan forringes raskere.

      NÆRINGSSTOFFER

      • Inneholder protein, fett og vitamin A. Søl ble benyttet i matlaging allerede av vikingene på grunn av høyt næringsinnhold. Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 

      Trøffeltang/Grisetangdokke

      Trøffeltang/Grisetangdokke

      (Vertebrata lanosa)

      KJENNETEGN

      • Vokser som en parasitt og kun på selve grisetangen, aldri på andre arter. Sees som «hårete» klaser på 3-7 cm. Den skiller seg fra andre tangdokker ved at den blir nesten tørr straks man rister litt på den og man aner trøffelsmaken selv med sjøvann på. Dette er en rødalge art som egner seg godt tørket som krydder og har en karakteristisk trøffelsmak. (Betegnes som havets trøffel) 

      HVOR OG NÅR

      • Vokser kun på grisetang og kan finnes langs hele norskekysten, men større forekomster i vest og nordover. Vekstperiode er sommer og beste sanke periode er høst (september), men kan sankes hele året. Det finnes mange ulike tangdokker som lett kan forveksles, men denne smaker trøffel allerede våt og vokser kun på grisetang. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.  

      BRUKSOMRÅDER

      • Dette er en rødalge som benyttes tørket og fargen kan være nesten sort. Tørk den godt f.eks. i ovn eller tørker ved maks 60 grader. Skal enkelt kunne knuses f.eks. over en hvit duk for deretter å ta finrensingen som er selve pirkearbeidet. Oppbevares så i rengjorte og tette glass. Det som ikke enkelt knuses er enten ikke tørt eller deler du skal fjerne. Egner seg godt til alle typer fiskeretter, på ulike pureer, mos samt i sauser med ellers lite smak og som dryss på poteter, ris og gir en god trøffelsmak. Tørk og knus klasene, men fjern alle deler av stilken fra grisetangen og hver svært nøye med finrensingen. 

      NÆRINGSTOFFER

      • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje) Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 

      MATOPPSKRIFTER MED GRISETANGDOKKE

      Krusflik

      Krusflik

      (Chondrus crispus)

      KJENNETEGN

      • Kalles også Irish moss og Charrageen moss. Dette er en rødalge som kjennetegnes med kort stilk og forgreninger av krusete flate blader / grener. Rødlig til svak grønnfarget. Størrelse fra 2 cm til ca. 15 cm. Vokser fra toppen og nye skudd brukes. Vokser ofte på sten bunn. Tuppene kan bli hvite ved sterkt sollys eller i frost. Noe av algen bør stå igjen for videre vekst. Finnes langs hele kysten i fjæresonen på grunt vann

      HVOR OG NÅR

      • En rødalge art som finnes langs hele norskekysten.  Vekstperiode er sen vår og beste sanke periode er sommer, men kan sankes hele året. Kan forveksles med arten vorteflik som stort sett har de samme egenskapene som krusflik. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Feste samt noe av algen bør stå igjen for å sikre ny vekst.  Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

      BRUKSOMRÅDER

      • Krusflik benyttes mye i matlaging og særlig i supper og sauser eller retter hvor det ønskes en noe mer kremet konsistens på basen så kokes kraft av krusflik. Det må brukes en god mengde krusflik for å oppnå kremet konsistens på vannet du skal benytte til f.eks. suppe eller saus. Fin å koke i vannet før du skal bruke det i risotto. Dette er en rødalge som benyttes best fersk, men også tørket.. Krusflik kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig, skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang, kan forringes raskere.

      NÆRINGSSTOFFER

      • Krusflik inneholder vitamin A. Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no

      Tarmgrønske

      Tarmgrønske

      (Enteromorpha)

      KJENNETEGN

      • Kalles også Havfruens hår. Vokser oftest i pytter på svaberg, men vokser og direkte på andre arter øverst i fjæra. Trives best i mer næringsrikt vann og høyde varierer fra 10- 40 cm. Selve algen er tynne rør. (kan forveksles med andre mer moselignende arter). Dette er en grønnalge i slekt med Havsalat. 

      HVOR OG NÅR

      • En grønnalge art som finnes langs hele norskekysten og store deler av verden. Vekstperiode er vår/sommer og beste sanke periode er sommer, men kan sankes hele året. Ved sanking i pytter på svaberg bør den sankes forsiktig i et finmasket nett for å unngå at finkornet sand fra pytten kommer inn i rørene. Skyll hele sankenettet godt i sjøvann og tørk den på f.eks. myggnetting eller i tørker. Sankes i pytter nærmest sjøen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp. 

      BRUKSOMRÅDER

      • Dette er en grønnalge som benyttes tørket / knust og fargen er sterk lysegrønn. Fargen bevares best ved oppbevaring mørkt. Egner seg veldig godt som krydder og blandes ofte med f.eks. nyperoseblader (se Furikake krydder). Tarmgrønske smaker og lukter mye. Dersom den lukter dårlig etter tørking skal den ikke brukes. Som krydder egner tarmgrønske seg godt til fiskeretter og passer godt på ulike purè er, i mos og i tangsmør. Gir fin smak og lukt. Brukes og som dryss på poteter og ris / pasta. 

      NÆRINGSTOFFER:

      • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no 
        Kilder: Havforskningsinstituttet 

      Havsalat

      Havsalat

      (Ulva lactusa)

      KJENNETEGN

      • Ligner vanlig grønn salat og har sterk grønn farge. Bladene vokser fra ganske små og opptil 20 cm store i fjæresonen. Havsalaten er en grønnalge i slekt med tarmgrønske. 

      HVOR OG NÅR

      • En grønnalge art som finnes langs hele norskekysten. Noe mindre forekomster i lange fjordarmer. Vekstperiode er vår/sommer og beste sanke periode er sommer, men kan sankes hele året. Det er ingen andre arter som ligner. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

      BRUKSOMRÅDER

      • Dette er en grønnalge som benyttes best fersk. Direkte nedfrysing i en boks egner seg godt med mat papir mellom salatbladene. Kan tørkes og knuses, men mister da ofte den fine lysegrønne fargen. Egner seg veldig godt direkte i alle typer salater og gir en fin sjøsmak. Kan spises rå / fersk og brukes som pynt og tilbehør direkte på matfatet. Kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang kan forringes raskere. 

      NÆRINGSTOFFER:

      • Havsalat inneholder jern og proteiner. Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje)Næringsverdiene avhenger av høstetid og vannkvalitet / geografi. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no  

      MATOPPSKRIFTER MED HAVSALAT

      Sukkertare

      Sukkertare

      (Saccharina latissima)

      KJENNETEGN

      • Kalles også Kombu royale og Sugar Kelp.
        Kjennetegnes med kort stilk og videre blad uten midtribbe. Lengde opp til 3 meter og mer. Selve bladet ligner krokodilleskinn og er noe tykkere på midten en langs kantene. Vokser nedenfra i overgang stilk til blad. Fjorårets blad i tuppen er ofte frynsete og slitt med mye tilvekster på og denne delen klippes vekk. Finnes langs hele kysten i skjermet farvann

      HVOR OG NÅR

      • En brunalge art som finnes langs hele norskekysten. Vekstperiode er tidlig vår og beste sanke periode er vår / forsommer, men kan sankes hele året. Ingen andre arter ligner Sukkertare. Ved sanking benyttes friske fine blader og evt. groer / tilvekster renses best vekk samtidig med sanking. Feste samt nedre del av blad bør stå igjen for å sikre ny vekst.  Skyll godt i sjøvann. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning og ikke nær områder med forurensede utslipp.   

      BRUKSOMRÅDER

      • Dette er en næringsrik brunalge som kan benyttes både fersk eller tørket. Ved tørking kan den få et hvitt belegg som er sukker som smaker godt og skal være med i maten. Stilken og første del av bladet brukes ikke og bør stå for videre vekst. Sukkertare kan benyttes fersk (blanchert) som innpakking av fiskestykker eller annet på grill eller i ovn. Kan og tørkes og knuses for å lage tangkrydder. Kan spises rå / fersk (blanchert blir den lysegrønn) og egner seg også som fint tilbehør og dekor direkte på matfatet. Sukkertare benyttes også for å koke kraft som basis for andre retter. Sukkertare kan oppbevares kaldt og mørkt (inntil ca. 4 timer) før den brukes i matlaging. Dersom den lukter dårlig, skal den ikke brukes. Restemat som inneholder tang kan forringes raskere. Sukkertare er en av artene med høyt jod innhold.

      NÆRINGSSTOFFER

      • Tang og tare vil tilføre retten vitaminer som i landplantene og mer mineraler enn noen annen matvaregruppe. Tørket blir algen konsentrert og næringsverdiene øker selv i små mengder (som en teskje). Næringsverdiene avhenger også av høstetid og vannkvalitet / geografi. Tang og tare inneholder proteiner, fettstoffer som Omega 3 og antioksidanter. Komplett næringsinnhold vil etterhvert komme i matvaretabellen.no